Årsplan

 

Årsplan

          Torshaug         Familiebarnehage

                                               



1. HVORFOR ÅRSPLAN

Årsplanen skal være et arbeidsredskap for personalet i den pedagogiske virksomheten. Den skal også være en synliggjøring for foreldrene. Gjennom den kan de følge med i våre aktiviteter og få kjennskap til og forståelse for det arbeidet som drives i barnehagen. Årsplanen er også en informasjon og dokumentasjon til barnehagens tilsynsorgan, kommunens politikere og administrasjon. Årsplanen er barnehagens ansikt utad og skal klargjøre barnehagens mål og metoder.

2. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN

Torshaug familiebarnehage drives og eies av Bente Rodahl. Jeg er utdannet førskolelærer. Barnehagen holder til hjemme hos meg i Konrad Dahls vei 7B, et par hundre meter fra Myra fotballbane og Kyvannet. Barnehagen er i utgangspunktet beregnet for inntil 5 barn i alderen 0-3år. Barnehagen er åpen alle hverdager mandag – fredag 07.30 – 16.15. Se for øvrig ”vedtekter” for nærmere informasjon om ferie og planleggingsdager.

Barnehagens satsingsområde er friluftsliv.

HVORFOR SATSE PÅ FRILUFTSLIV?

Barnehagen har ansvar for å gi barn grunnleggende forståelse for sammenhenger i naturen, for å lære dem å bli glad i naturen og stimulere til aktivitet og opplevelser i natur og nærmiljø. Barnehagens virksomhet må formidle et økologisk helhetssyn som både fokuserer på samspillet i naturen og mellom menneske og miljø. Med tanke på utviklingen av barns identitet, er det viktig å skape forståelse for mennesket som uløselig knyttet til naturen, hvor vi påvirkes av og selv påvirker omgivelsene gjennom handlinger og beslutninger. Mennesket selv er en del av naturen og avhengig av naturen for livsopphold. Barnehagen må bidra til å utvikle barns respekt for og tilhørighet til naturen og forståelse for å ta vare på naturens mangfold.

"Tidlige og gode opplevelser med ute- og friluftsliv bidrar til at barn får interesse for denne siden ved norsk kultur. Det norske friluftslivet har i seg et verdigrunnlag bygd på naturopplevelse, naturforståelse, hensynsfull atferd og naturvennlig bruk av naturens overskudd. Friluftsliv kan bidra til å utvikle holdninger til miljøvern, til bedre helse og til økt livskvalitet."

(Rammeplan for barnehagen q-0903B)

Barn lærer mens de beveger seg, og utvikling av motoriske ferdigheter er vesentlig for mestring av dagligdagse handlinger. Et miljø som stimulerer til motoriske ferdigheter er positivt i læringsprosessen, og i et mangfoldig naturmiljø finnes de beste muligheter for allsidig sansemotorisk stimulering.

Naturen er en ypperlig plass å bruke som mestringsarena for gutter og jenter. Her kan de lære å mestre nye utfordringer og oppleve at en får til ting dersom man prøver seg. Dette er viktige elementer i forbindelse med utviklingen av en positiv selvoppfatning. Det å ha et positivt selvbilde er en av de viktigste motivasjonsfaktorer for videre utvikling.

3. DAGSRYTME

”Barn trenger orden og oversikt i hverdagslivet ved at deler av dagsprogrammet gjentar seg i fast rekkefølge hver dag. En viss regelmessighet i dagens eller ukas forløp gir trygghet fordi barna vet hva som skal skje. Dette bidrar dessuten til å fremme deres selvstendighet og utvikle begrep om tid ”, Rammeplan for barnehagen Q-0903B.

For at barn skal kunne utvikle seg og lære nye ting trenger de trygghet. Når barnet opplever trygghet og omsorg vil de lettere kunne utforske verden omkring seg. Et godt arbeidsredskap i barnehagen for å skape denne tryggheten er den forutsigbarheten som ligger i dagsrytmen. Dagsrytmen blir stort sett fulgt men jeg er fleksibel og prøver hele tiden å tilpasse den til barnegruppas og enkeltbarnas beste.

Slik som gruppa ser ut pr. i dag ser i store trekk dagsrytmen slik ut:

07.30 Barnehagen åpner.

08.30-09.00 Frokost.

09.00-10.15 Frilek/soving/tilrettelagte aktiviteter

10.30 Vi drar på tur/Mellommåltid

12.30 Lunsj

13.00-15.00 Frilek/soving

14.45 Måltid

15.30 Vi kommer hjem fra tur./frilek

16.15 Barnehagen stenger

 

4. BARNS MEDVIRKNING

Rammeplanen 1.5 sier:” Prinsippet om barns rett til medvirkning er slått fast av barnehagelovens formålsbestemmelse og er utdypet i barnehageloven § 3. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal vektlegges. Barn har rett til å uttrykke seg å få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen skal være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan uyøve selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk, og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor”

Barnehageloven kap.2,3;

1.     Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet

2.    Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet

3.    Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet

Jeg tilrettelegger for barns medvirkning ved at barnet:

1.     Kan bestemme hvilke aktiviteter de vil være med på

2.    Kan bestemme hvem de vil leke med

3.    Kan bestemme hva de vil leke med

4.    Kan være med å bestemme hvordan inne-arealet skal benyttes i leken

5.    Kan være med å bestemme hvordan ute-arealet i bhg og på turplassene skal kunne benyttes.    

I de små gruppene som vi har, blir barna godt sett. Vi kjenner barna svært godt, og det er lett å observere og forstå hva barnet ønsker og ev ikke ønsker i forskjellige situasjoner. Vi prøver alltid å legge til rette for at enkeltbarnet skal ha det best mulig med seg selv og sammen med de andre i gruppa.

Jeg tilrettelegger for barns medvirkning ved at vi voksne:

1.     ser barnet som et selvstendig, uttrykksfullt og aktivt individ som skal bli tatt på alvor

2.    Vi observerer barna

3.    Gjennom den daglige kontakten blir vi godt kjent med enkeltbarnet og dets uttrykksmåter

4.    Vi gir barna mange ulike opplevelser slik at de får et erfaring fra ulike arenaer.

5.    Vi tar ansvaret for helheten i barnehagedagen, slik at opplevelsene og erfaringene blir mangfoldige og at barnet ikke står ansvarlige for de valg som blir tatt

                                                                                                                                               

5. DANNING GJENNOM OMSORG, LEIK OG LÆRING

Rammeplan 1.3 sier bla: ” I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i leik og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som bandt annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte”

Rammeplanen sier også: ” Gjennom gode danningsprosesser settes barnet i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette”

Barnehagelovens §1 Formål,1. ledd:

”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristne og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene”

Vi jobber med omsorg, danning og læring:

Omsorg:

1.    Ved å være rollemodeller for barna, da de speiler seg i oss

2.    Ved å være nærværende og ha tid til å lytte og være tilstede, da det skaper trygghet og tilhørighet, og følelsen av å bli sett og ha betydning.

3.    Ved å gi nærhet og omsorg

4.    Ved å sette klare grenser, da dette gir trygghet og faste og forutsigbare rammer.

5.    Ved å la barna prøve seg i ulike situasjoner, trener de på mestring som igjen er med på å bygge selvfølelse

6.    Skape trygghet for enkeltbarnet i barnegruppa

Danning/Læring:

1.    Ved at barna lærer å ha respekt for seg selv, vil de kunne lære respekt for andre

2.    Ved å være trygge og gode voksenpersoner som lager trygge og forutsigbare rammer rundt barnas liv

3.    Vi skal hjelpe barna til å finne sin plass i barnegruppa, gjennom å forholde seg til hverandre. Lære å hjelpe hverandre, trøste og dele med hverandre.

4.    Lære å vente på tur, og til å ta hensyn.

5.    Legge til rette for allsidig lek som er en av de viktigste læringsarenaene for barn.

6.    Gi barna mange ulike opplevelser i ulike miljøer, slik at de kan tilegne seg læring på mange ulike arenaer.

7.    Knytte de ulike fagområdene i Rammeplan opp i mot formelle og uformelle læringssituasjoner.

6. LEIK

Barna bruker en vesentlig del av dagen til leik som er barnets viktigste aktivitet. Leiken er svært viktig for barns totale utvikling; sosialt, emosjonelt, motorisk, språklig og intellektuelt. Gjennom å leke styrker og utvikler barn sin identitet, selvfølelse og sosiale kompetanse.

.

Leik er en typisk aktivitet blant barn (voksne arbeider, barn leiker)

Leiken er lystbetont for barnet (gir glede og fryd for de som deltar)

Leik er en frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i

Leik er for barnet ”på liksom”, den ligger utenfor den virkelige verden

Leik innebærer at det skapes en viss orden (et system med regler)

Leik er lokalisert til et bestemt sted og en bestemt tid

Leik innebærer spenning

Leik er uttrykk for en indre drift

Leik er forberedelse til voksen alder

Å leike er et mål i seg selv

( Lillemyr, Leik på alvor 1995)

Jeg vil legge vekt på leiken ved :

1.  Å gi mye tid til leik.
2. Å gi og tilrettelegge for allsidig lek.
3. Å gi barna variert utstyr og materiell til bruk i leiken.
4. Å gi barna varierte opplevelser som stimulerer til leik.
5. Være gode voksen modeller.
6. Observere leiken. Styre den eller gå inn i leiken på barnas premisser, ved behov.

6a FRILEIK

Barna har selv muligheten til å velge aktiviteter og finne leikevenner. Personalet følger med og står til disposisjon med sin hjelp. Hvis leiken har vanskelig for å komme i gang kan jeg og gå inn og hjelpe barna eller enkeltbarnet til å igangsette leik.

Målet med frileik :

  barna skal få bruke og utvikle fantasien

  de skal ha det gøy

  utvikle kreativitet

  få bearbeidet inntrykk og opplevelser

  lære seg å leike selvstendig

6b PLANLAGT AKTIVITET

Tilrettelegges av en voksen. For hver måned blir det utlevert egne månedsplaner der de forskjellige aktivitetene blir presentert.

Målet med planlagt aktivitet:

  styrke gruppefellesskapet

  sansetrening

  motorisk trening (grovmotorisk og finmotorisk)

  språktrening

  oppleve nye ting og nye miljø

  bli vant til å forholde seg til andre barn og voksne

  lære turtaking

6c LEIK OG FYSISK AKTIVITET UTE

Jo flere fysiske erfaringer et barn har, jo mer kroppsbevissthet det har tilegnet seg, jo større spekter har det å spille på når det gjelder alle typer leik. Vi kan si at de kunnskaper og den innsikt som barnet har tilegnet seg, gjennomgår en skapende forandring i leiken. Dette gjelder også mestring av bevegelser. (Grindberg/Jagtøien Barn i bevegelse)

Utetiden er den tiden hvor barna har størst mulighet til å være fysisk aktive. Løping og klatring begrenser seg innendørs. Jeg ønsker at barna skal kunne oppdage gleden av å være ute i naturen og alle muligheter vi har for leik og spennende oppdagelser og opplevelser her ute. Kroppen er viktig i leiken. Den fysiske erfaringen er med på å gi den enkelte muligheter til å leike i ulike sammenhenger. Kroppen er på en måte et leikeredskap for barnet. Hvis en er fortrolig med et redskap, vil det være lett å anvende det i alle mulige situasjoner.

Når et barn har tillit til sin egen fysiske mestringsevne, og kjenner seg fortrolig med egne bevegelsesmuligheter, ligger leik på alle plan tilgjengelig. Usikkerhet og mangel på kroppsbevissthet vil være med på å begrense barns leikverden og leikmuligheter. Det å mestre grunnleggende fysiske ferdigheter vil være av stor betydning med tanke på det enkeltes barns utvikling. Det å sitte, stå, gå, løpe, hoppe, bråstoppe, klatre, henge, slenge, rulle, vri, kaste, fange, hinke er et grunn-reportar av ferdigheter som kan varieres på uendelig mange måter. Når barnet behersker de grunnleggende ferdighetene kan de taes opp og brukes som redskap i leik eller som leik i seg selv.

 Vi ser det som viktig å ta vare på barnas opplevelse av naturen og jobber med at deres mange inntrykk også kan komme til uttrykk. Uttrykkene kan vise seg i forskjellige former som tegning, maling, leire og andre skapende aktiviteter. Ved å snakke om hva vi opplever og ser ute i naturen, både i situasjonen og i etterkant, får barna satt ord på sine opplevelser, og har dermed enklere for å la dem komme til uttrykk.

7. AKTIVITETSOVERSIKT

JANUAR:

  Skiturer

  Aketurer

  åpen bhg på museet

  Skøytegåing i Dalgård ishall

  Musikkgruppe på museet

     

FEBRUAR:

  Fastelaven

  Utedager

  Skiturer

  Aketurer

  Åpen bhg på museet

  Skøytegåing i Dalgård ishall

  Musikkgruppe

MARS

  Påskeforberedelser

  Påskefest for barna. Vi leter etter spor fra påskeharen

  Utedager

  Aketurer

  Åpen bhg på museet

  Skøytegåing i Dalgård ishall

  Musikkgruppe

  Barnehagen er stengt hele påsken

APRIL

  Utedager

  Aketurer

  Åpen bhg på museet

  Musikkgruppe        

  Foreldresamtale

MAI

  17. mai forberedelser

  Musikkgruppe

  Utedager

  Åpen bhg på museet

JUNI

  Sommerfest

  Utedager

  Musikkgruppe

  Deltar i «gårdsliv i gamle dager» på museet

SEPTEMBER:

  Musikkgruppe

  Bli kjent med de nye barnegruppa

  Utedager

  Blåbær og tyttebærturer

OKTOBER:

  Foreldremøte

  Utedager

  Musikkgruppe

  Skøytegåing i Dalgård ishall

NOVEMBER:

  Musikkgruppe

  Utedager

  Åpen bhg på museet

  Skøytegåing i Dalgård ishall

DESEMBER:

  Luciafeiring

  Nissefest

  Juleverksted

  Utedager

  Åpen bhg på museet

  Skøytegåing i Dalgård ishall

  Pepperkakebaking

  Juleverksted og julefortellinger på museet

  Skiturer/aketurer

  Musikkgruppe

  Barnehagen holder stengt hele romjula(følger skoleruta)

8. PEDAGOGISK PLAN

BARNEHAGEN SKAL VÆRE ET TRYGT OG UTVIKLENDE STED FOR BARN

Jeg vil:

  Skape åpenhet, tillit og nærhet mellom barn og voksne.

  Gi barna omsorg. 

  Gi rammer og frihet.

  Styrke selvtillit.

  Utvikle selvstendighet.

  Ha nært samarbeid med hjemmet.

  Ha en hjemlig atmosfære.

  Gi barna opplevelser innenfor følgende 7 fagområder:

  Kommunikasjon, språk og tekst

  Kropp, bevegelse og helse

  Kunst, kultur og kreativitet

  Natur, miljø og teknikk

  Etikk, religion og filosofi

  Nærmiljø og samfunn

  Antall, rom og form

"For å sikre et allsidig innhold i barnehagen, forutsetter rammeplanen at alle barn skal få del i innhold fra alle sju fagområder hvert år. Men planen inneholder med hensikt ikke konkrete kunnskaps- og ferdighetsmål innen hvert område. Den bestemmer heller ikke hvilke deler av fagområdene som skal gå inn i definerte temaopplegg. Rammeplanen fastslår at det er selve læringsområdet og områdets arbeidsmåter barna skal bli kjent med. Hvordan dette blir tilpasset til deres alder og utvikling, interesser og den lokale kultur, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan."
(Rammeplan for barnehager Q-0903 B)

8a Etikk, religion og filosofi

Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatt verden og mennesker på og preger verdier og holdninger.

Rammeplanen sier bla. At gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna:

  erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gies anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger

  tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier

  utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet

  får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner

  får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppa

Vår metode:

I barnehagen har vi mange forskjellige tradisjoner som vi ønsker å ta vare på:

  vi feirer barnas fødselsdag

  Luciafeiring

  Juleavslutning

  Nissefest

  karneval

  17 mai feiring

  sommerfest

  Juleforberedelser med bla. julebakst

  Påskeforberedelser. Bla. så karse, male egg

Vi tar og opp mange normer og verdier i dagligdagse situasjoner. Gjennom samtaler med barna lærer de seg å respektere seg selv og andre og å vise omsorg for de menneskene vi omgås med.

8b kunst, kultur og kreativitet

Barnehagen skal gi barnet mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur utifra egne opplevelser.

Rammeplanen sier bl.a at gjennom arbeid med det estetiske fagområdet, skal barnehagen bidra til at barna:

  utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og etikk

  tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede

  utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet

  utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama.

Vår metode:
Barnehagen innbyr til forskjellige uttrykksformer gjennom forming og musikk.

  Formingsaktiviteter:  Vi jobber med forskjellige redskaper og medium. Eks. Leire, trolldeig, akvarell, klipping, toving, veving, tegning.

  Ark, tegneblyanter, tusj og maling står til enhver tid framme i barnehagen og brukes daglig

  I vinterhalvåret har vi mange tilrettelagte formingsaktiviteter inne og på åpen barnehage på museet.

  Musikk: Her er vi på musikkgruppe på Sverresborg folkemuseum. En pedagog holder felles samling for alle, hvor musikk og dans er en del av opplegget.

  Barna henter mye inspirasjon gjennom de overnevnte aktiviteter og bruker kunnskapen de har tilegnet seg i egen leik/aktivitet

8c Kommunikasjon, språk og tekst

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselsspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap.

Rammeplanen sier bl.a. at gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst, skal barnehagen bidra til at barna:

  lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

  bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og til å skape positive relasjoner i leik og annet samvær

  lytter til lyder og rytmen i språket og blir fortrolige med symboler som tallsifre og bokstaver

  bli kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m       

Vår metode:
Språket er vårt viktigste kommunikasjonsmiddel. Vi vet at barna er i sin viktigste periode for utviklingen av språket, og at alle aktiviteter og daglige situasjoner i barnehagen kan benyttes til å fremme talespråket.
Dette skjer bl.a. gjennom:

  måltid

  garderobe

  leik

  hverdagsaktiviteter

  styrte aktiviteter

  rim, regler og sanger på musikkmanesjen

  lese forskjellige bøker

  i samtale med barna

  «arbeidsbøker»

8d Natur, miljø og teknikk

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.

Rammeplanen sier bl.a. at gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk, skal barnehagen bidra til at barna:

  opplever naturen og undrer seg over naturens mangfoldighet

  opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern, og samspillet i naturen

  får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjonen

   lærer å iaktta,undre seg, eksperimentere, systimatisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden

Vår metode:

Vi er mye på turer i nærmiljøet, og er ukentlig på  Sverresborg Folkemuseum. I barnehagen har vi hver uke en fast utedag, i tillegg til mange skogsturer og da får/blir barna:

  kjent med mangfoldet i naturen

  kjent med årstidene

  bruke sansene sine

  kjennskap til samspillet i naturen

  kjent med forskjellige dyr, planter og vekster

  kjent med gamle tradisjoner

8e Kropp, bevegelse og helse

Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskap på mange områder. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse

Rammeplanen sier bla. at gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna:

  får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring

  får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider

  utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på naturen og miljøet

  får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og et sunt kosthold

Vår metode:


Barnehagen gir barna stor mulighet til å være i fysisk aktivitet - og dermed utvikle kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, samt å ivareta kropp og helse.

Dette skjer gjennom:

  Turer i skog og mark året rundt

  Utedag hver uke

  Skøytegåing på Dalgård ishall hver  uke

  Ski og aketurer hele vinteren

  Inspirerer og tilrettelegger for at barna skal «klare selv» (gå, klatre, kle av og på seg, spise selv, gå på ski osv)

  De største barna er med og lager varmmat i barnehagen hver Fredag

8f Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekk på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.

Rammeplanen sier bla. at gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna:

  erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap

  blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet

  blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn

      utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett

  blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn, og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv

Vår metode:

  Vi bruker nærmiljøet meget aktivt til gode og lærerike opplevelser for barna gjennom våre daglige turer og aktiviteter.

 

  Sverresborg folkemuseum hvor vi får gå inn i de gamle husene og se hvordan folk levde i Norge i gamle dager.

  I våre daglige møter med andre barnehager ser og opplever vi hvordan alle bidrar til et godt fellesskap

  vi blir med inn i den samiske gammen på folkemuseet

  vi leser samiske eventyr og sagn og lærer oss om samenes kultur og hverdagsliv gjennom bøker som vi låner på biblioteket

  Gjennom våre daglige turer i nærmiljøet bruker vi ressursene vi finner her til glede og opplevelser for barna.

  Hver  uke går vi på skøyter inne på Dalgård ishall

  Turer til Strandlinja, Kyvannet, Baklidammen og Theisendammen

8g Antall rom og form

Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom leik, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering

Rammeplanen sier bla at gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna:

  opplever glede over å utforske og leke med tall og former

  erfarer, utforsker og leker med form og mønster

  erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne

  erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering

Vår metode:

  barnehagen sørger for at barna har god tilgang til spill, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og annet materiell som gir barna erfaring med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning

  Spille spill

  Bygge og leike med lego og klosser

  På turene våre ser og erfarer vi bruken av begreper som størrelse, avstand og tall

  Vi bruker naturen aktivt som inspirasjon til skapende virksomhet året rundt (snømann, isskulpturer, høstbilder, )

  Vi baker. Her får de største barna være med på å måle og veie opp ingrediensene

  Snekring ute i skogen

9. DOKUMENTASJON SOM GRUNNLAG FOR REFLEKSJON OG LÆRING

Rammeplanen 4.2 :” Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barnet opplever, lærer og gjør i barnehagen.”

Vi dokumenterer ved bruk av:

1.     Årsplan

2.    Månedsplaner/ukeplan

3.    Egen nettside

4.    Foreldrene henter barna der vi er på tur, og får selv sett og ev deltatt på deler av turen

5.    Bilder

6.    Praksisfortellinger

7.    Dokumentasjonsdokumentet ”Alle med”

8.    Daglige uformelle samtaler i hente og bringesituasjon

Vi vurderer:

Rammeplan 4.3:

”Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må rettes mot samspillet barna i mellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Barnehagens arbeid skal vurderes, dvs beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven og rammeplanen.”

Barns erfaringer og synspunkter skal inngå i erfaringsgrunnlaget. Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier. Men informasjonen og dokumentasjonen skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjon i personalgruppen og med barn og foreldre. Resultatene av vurderingen bør legges til grunn for arbeidet med neste årsplan.

1.     Vi ser enkeltbarnet godt da gruppa består av 4-5 barn. Vi observerer barna og bruker bla Observasjonsskjemaet ”alle med”. Dette gir oss en god oversikt over hva barnet mestrer og hva barnet har utfordringer med. Gjennom observasjon ser vi hvilke områder barnet trenger styrkes.

2.    Vi evaluerer årsplan fast en gang pr år, og fortløpende om vi ser behov for det. Dette kan eksempelvis være endringer eller bedre tilrettelegging av ulike aktiviteter ut ifra barnas alder og modenhet.

3.    Vi vurderer egen kompetanse kontinuerlig, og deltar på kurs tilrettelagt for familiebarnehager i regi av Trondheim kommune og Dronning Maud Minnes Høgskole. Og får ulik kompetanseheving gjennom disse samt, møter og nettverksgrupper vi deltar i. Videreutdanning ved behov.

4.    Foreldrene får mulighet til innspill til årsplan på foreldremøter

5.    Alle foreldrene sitter i samarbeidsutvalget og får mulighet for innspill og medvirkning gjennom foreldremøter.

6.    Vi vurderer fortløpende aktiviteter og turer ut ifra barnas alder og modenhet. Vi evaluerer også barnas utbytte av de ulike aktivitetene og gjøremålene.

10. SOSIAL KOMPETANSE

Med Rammeplan for barnehagen fremholdes sosial kompetanse som et sentralt og kanskje det mest sentrale, utviklings og læringsområde for små barn. Hva er så sosial kompetanse? ” Det handler om å lykkes å omgås de andre. Både voksne og barn, og om å være integrert i et positivt sosialt fellesskap.” I Rammeplanens modell er sosial kompetanse (basiskompetanse) satt opp som det ene hovedmålet for barns utbytte av å gå i barnehagen, sammen med tilegnelsen av kunnskap fra de fem fagområdene (over).

Rammeplan har satt opp ulike sosiale ferdigheter som vi skal hjelpe barna i å utvikle:

  Kunne ta og opprettholde kontakt med andre. Samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre.

  Utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne

  Utvikle kreativitet, selvstendighet og fleksibilitet

  Kunne ta andres rolle og se en sak fra flere synskvinkler

  Lære seg å selv bidra til å utforme positive normer for samhandling

  Utvikle et godt muntlig språk

  Kunne kommunisere effektivt på ulike plan

Sosialt samspill er noe jeg vektlegger i mitt daglige arbeid med barna. Utviklingen av sosiale ferdigheter skjer i bla. leik, i samspillet mellom barn og voksne, i rutinesituasjoner og i voksenstyrte aktiviteter. I alle disse situasjonene utvikles viktige egenskaper som empati, kreativitet, åpenhet, selvhevdelse, og sosiale handlingsmåter. Verdier og holdninger utvikles også i disse situasjonene. Vår oppgave som voksne er å tilrettelegge og skape best mulige forutsetninger for at utviklingen av den sosiale kompetansen blir mest mulig positiv.

11 PRAKTISK INFORMASJON

11a KLÆR

Et ekstra inneklesskift og et ekstra par votter må alltid være tilgjengelig i barnehagen. Likeledes varmt tøy, eks. ullbukse, ullgenser og et par ullsokker. La gjerne støvler og regntøy være igjen i barnehagen. Alle barna har egne kleskasser hvor jeg kan oppbevare barnas tøy for de som måtte ønske det. Tøfler er også veldig greit å ha på seg inne, spesielt når det er vått ute og regntøyet drypper i gangen.

11b FØDSELSDAGSFEIRING

Når denne dagen nærmer seg tar jeg kontakt med foreldrene og finner en passende dag for feiring i barnehagen. Foreldrene ordner i hovedsak med det som skal spises, Det vanligste er kake, is eller gele. I barnehagen lager vi krone og pynter med flagg og ballonger. Vi synger bursdagssang og prøver å gjøre dagen fin og minnerik for barnet.

11c MAT

Barna må selv ha med seg mat  til frokost i barnehagen. Alle de andre måltidene ordner jeg med, også daglige fruktmåltid. Hver fredag lager vi oss varm middag i barnehagen